| Distansemålere - når lengden teller |
| Behovet for puls- og distansemålere kan man diskutere i det uendelige, men hvis du først har bestemt deg for å gå til anskaffelse av et slikt treningsredskap, kan det være en krevende jobb å finne den modellen som best dekker dine behov og ønsker. Av Bjørn Johannessen Trenings- og løperklokker har hatt en enorm utvikling de siste årene. For omtrent 15 år siden var man fornøyd om man hadde en stoppeklokke som kunne lagre noen mellomtider. Så kom pulsklokka, og med den fikk vi bekreftet at hjertet slo og at vi var i live også på trening. De siste par årene har distansemålerne blitt introdusert. Dermed ser du ikke bare hvor lenge du har trent, men også hvor store distanser du har tilbakelagt på treningen. Alle klokker har sine styrker og svakheter. Den perfekte løperklokke er nok ikke laget enda, og det kommer den sannsynligvis heller aldri til å bli. Brukernes krav til produktet øker i takt med den teknologiske utviklingen - det kommer alltid en ny modell som er bedre enn den forrige. Testdeltagere Hvilken klokke man skal velge kommer an på den individuelle brukers behov. Vi har testet en klokke fra hver av de tre store på dagens markedet - nemlig Polar, Garmin og Suunto. Alle tre har flere modeller på forskjellig prisnivå i sitt sortiment. Modellene vi her har testet er:
I tillegg har vi laget en test av det som ble resultatet av Nikes samarbeid med Apple. Nemlig Nike+iPod. Dette er et produkt som henvender seg til en litt annen brukergruppe enn det de tre overnevnte klokkene gjør. Selv om Nike+iPod har innebygd distansemåler, er dette først og fremst en MP3-spiller ment som underholdning på trening. Nike+iPod har for eksempel ingen pulsmåler innebygd. Produktene fra Polar, Garmin og Suunto er derimot temmelig avanserte treningsredskap ment for de som først og fremst tenker på treningseffekten når de trener. To målemetoder De to vanligste måtene å beregne tilbakelagt distanse på er ved bruk av GPS eller fotsensor. GPS-målingen skjer ved hjelp av satellitter som hele tiden sender informasjon til klokka di om hvor du befinner deg. Dermed kan klokka beregne både hastigheten din og distansen du forflytter deg. Fotsensoren er en enhet du fester på skoen. Denne registrerer steglengde og stegfrekvens din og overfører dette til klokka. Ut ifra dette beregner klokka tilbakelagt distanse. Polar benytter fotsensor for å beregne distanse og fart, og det samme gjør også Nike+iPod. Suunto og Garmin bruker GPS-målinger, men som ekstrautstyr går det an å kjøpe fotsensor også til disse klokkene. Begge disse målesystemene har sine styrker og svakheter. Fotsensoren svakhet er at den er avhengig av en steglengde og frekvens. Derfor kan den kun benyttes til aktiviteter som løp og gange. GPS-klokkene kan derimot benyttes til alle typer aktiviteter så lenge de er utendørs og klokka oppnår kontakt med satellittene. GPS-systemet kan således brukes til alt fra løping og sykling til langrenn og roing. Løping innendørs og på tredemølle er det derimot bare fotsensoren som takler. En svakhet med GPS-klokkene er at det tar et par minutter fra du kommer ut til de oppnår kontakt med satellittene. Fotsensoren er derimot i gang med sin måling fra første sekund du tar den på. GPS-klokkas kommunikasjonsproblemer og lange oppstartstid kan løses ved at du legger klokka i vinduskarmen mens du skifter til treningstøy. Dermed har klokka oppnådd kontakt innen du er klar til å gå ut. Når GPS-mottakeren først har oppnådd kontakt med satellittene skal det mye til før den mister kontakten igjen. Selv i tett skog og i trange bygater fungerer GPSen utmerket. Fotsensoren, på sin side, har en ulempe som GPS-mottakeren slipper. Fotsensoren må nemlig kalibreres om den skal vise mest mulig nøyaktig distanse. Den skal sies at den er forholdsvis nøyaktig også ukalibrert (rundt 95 prosent), men ved å kalibrere den reduseres feilmarginen ytterligere. Kalibreringen gjøres ved å løpe en kjent distanse og justere klokka deretter. Fotsensoren blir da omtrent 99 prosent nøyaktig ved de forholdene den ble kalibrert under, og for løpesettet til den løperen som kalibrerte den. Desto lenger bort du beveger deg fra forholdene ved kalibrering, desto mindre nøyaktig blir den. Faktorer som kan virke inn på fotsensorens nøyaktighet er underlag, tempo, løypeprofil eller til og med skotype og hvor på skoen du fester sensoren. Alt dette er faktorer som påvirker steglengde og frekvens, og dermed også påvirker distansemålerens nøyaktighet. Men nøyaktighet dårligere enn 95 prosent, som klokka er ukalibrert, blir det ikke. Innebygd eller separat? Tilbake til GPS-klokkene. Suunto og Garmin har valgt to forskjellige løsninger for sin GPS. Garmin har GPS-mottakeren (antenna) innebygd i klokka, mens Suunto har den i en separat enhet som kan festes på armen, i bukselinningen, på sekken, i lomma eller hvor du ellers måtte føle for. Fordelen ved å ha mottakeren innebygd, slik Garmin har, er at man da har en enhet mindre å holde styr på og huske å få med seg. Ulempen er at klokka blir både større og mer klumpete når mottakeren er innebygd. Garmin ligner ikke på en vanlig klokke i design og er derfor lite aktuell å bruke til annet enn på trening. Dessuten har det innebygde batteriet til Garmin en levetid på bare 10 timer før det må settes til lading. Du må derfor ha en vanlig klokke i tillegg. Den separate GPS-enheten til Suunto gjør at selve klokka har et utseende omtrent som en vanlig klokke. Det går derfor fint an å bruke klokka ved de fleste anledninger - også utenom trening. En annen fordel ved at Suunto har GPS-mottakeren i en separat enhet er at man ikke behøver å kjøpe GPSen hvis man ikke har behov for den. Penger spart. Klokkene fra Suunto selges nemlig i utgangspunktet kun med pulsmåler. GPS og annet utstyr kan eventuelt kjøpes i tillegg, men det finnes også forskjellige pakkeløsninger der GPS-mottaker og eventuelt annet utstyr er inkludert. Disse pakkene blir da noe billigere enn å kjøpe enhetene hver for seg. Alt dette tilleggsutstyret er for øvrig felles for alle klokkene. Om du finner ut at du vil ha en annen klokkemodell, kan du fremdeles bruke tilleggsutstyret du eventuelt har gått til innkjøp av tidligere. Ut på løpetur Hvordan er så klokkene i bruk på trening? Tre kondisjonerte løpere fra Kondis tok med seg Polar RS800, Garmin Forerunner 305 og Suunto T3 ut på en felles løpetur for å teste hvor pålitelige distansemålerne egentlig er. Første testet vi hvor gode klokkene var til å vise hastighet. Alle de tre klokkene kan nemlig vise hastigheten din i form av km/t eller min/km. For å teste om anvist hastighet stemte med virkeligheten løp vi i samlet flokk i jevn fart. Vi oppdaget fort at fartsmålerne viste store variasjoner. Til og med en og samme klokke viste store variasjoner til tross for at vi løp i jevnt tempo. På denne testen var det Polar som kom best ut, men også denne er treg med å oppdatere seg ved en fartsøkning eller reduksjon. Det er derfor et temmelig håpløst prosjekt å prøve å holde en bestemt hastighet med klokka som veileder. GPS-klokkene fikk derfor strykkarakter når det gjaldt visning av hastighet. Polar kanskje bare på grensen til stryk. Gjennomsnittsfarten klokkene beregner blir derimot korrekt, men det skulle jo også bare mangle siden dette er et enkelt regnestykke ut fra tid og tilbakelagt distanse. Vi gikk isteden over til å teste distansemålerne ved løp i varierte løyper, på variert underlag og med variert fart og distanse. Testresultatene som følger må taes med en klype salt. Nøyaktig like forhold får det ikke blitt. En yttersving her og en innersving der kan være nok til å gi litt avvik i resultatet, men testene gir likevel en god indikasjon på hvor landet ligger. I forbindelse med testen av distansemålerens nøyaktighet må det også legges til at Polar-klokka, som har fotsensor, er kalibrert ut fra rolig løping i jevn fart på bane. Test 1 rundløype på 2,57 km Dette var en runde i Frognerparken som tidligere er kontrollmålt til 2,57 km. Distansen var altså kjent på forhånd, og vi skulle teste hvor nært opptil fasiten klokkene kom. Løypa har ganske mange svinger som kan føre til avvik i forhold til kontrollmålt distanse. Vi løp runden to ganger. Første runde i rolig og jevn fart, deretter en runde med store fartsvariasjoner omtrent som en fartslek.
Ut fra denne testen kan det se ut som Garmin viser mest korrekt distanse under forutsetning av det var nøyaktig den oppmålte 2,57 km lange løypa vi løp. Polar er litt gjerrig på kilometerne, mens Suunto har en tendens til å vise litt for mye. Om vi løp i jevn eller variert fart ser ut til å gi lite utslag på nøyaktigheten - i alle fall ikke mer utslag enn det er par svinger kan forårsake. Test 2 terrengløping Her løp vi litt på kryss og tvers i en kupert løype i terrenget. Vi vet ikke hvor lang løypa i virkeligheten er, men vi fikk sjekket forskjellen klokkene imellom.
Tendensene fra forrige test holder seg Polar viser minst, Suunto mest og Garmin legger seg midt mellom. Her synes vi Polar imponerer tatt i betraktning at den er kalibrert etter løping på bane. Den har overraskende lite avvik i forhold til det GPS-klokkene viser. Test 3 - byløping Vi løp en tur gjennom Oslos bygater. Nøyaktig distanse er også her ukjent.
Resultatene her må taes med en liten klype salt. En sving fra eller til kan gjøre utslag på noen meter, men også denne testen bekrefter tendensen fra de foregående testene. Test 4 2000 m på bane Vi tok en tur på Bislett og løp 2000 m i jevn fart i innerste bane. Distansens fasit kan neppe bli mer nøyaktig enn dette, og forholdene for alle tre klokkene er like.
*Suunto viser distanse kun i kilometer, med to desimaler etter komma. Denne testen ga et noe overraskende resultat stikk i strid med de foregående testene. Ikke helt uventet var det Polar som kom best ut, siden den var kalibrert etter rolig løping på bane. Polar var bokstavelig talt på hjemmebane i denne testen. Suunto var temmelig nøyaktig den også, men viste også denne gengen litt for mye. Det som imidlertid overrasket mest var resultatet til Garmin. Den viste 180 meter for langt, og hadde dermed en feilvisning på hele ni prosent. Dette er altfor mye, og det tyder på at Garmin ikke takler å løpe mange, forholdsvis små, runder. Ut fra de testene vi har gjennomført vil vi konkludere med at distansemålerne til alle de tre klokkene viser akseptabelt nøyaktig distanse ved de fleste forhold. Med unntak av ved løping på bane er Garmin sannsynligvis den som er mest korrekt. Polar er litt gjerrig på kilometerne, mens Suunto er mer gavmild. Store variasjoner er det uansett ikke snakk om, men noen helt nøyaktig målemetode blir dette ikke. Valgets kvaler Hva skal man så velge? Som nevnt innledningsvis er det vanskelig, for ikke å si umulig, å finne den perfekte klokke. Heller ingen av de tre vi her har testet er perfekte, men alle tre har sine fordeler og ulemper. Hvis vi kunne tatt de beste egenskapene ut fra hver klokke og satt sammen til en ny hvordan skulle drømmeklokka da sett ut? Etter at vi nå har testet klokkene en periode ville vi ønsket oss følgende kombinasjon: Garmins nøyaktige GPS-måling (under forutsetning av at den takler baneløping bedre). I tillegg liker vi mulighetene Garmin har for å laste treningsrunden inn i kart på datamaskinen. Polars lange erfaring med å lage brukervennlige klokker beregnet for trening. Funksjoner og knapper er slik en aktiv utøver ønsker at de skal være. Suuntos separate GPS-enhet som gir en allsidige og stilig klokke som kan brukes i alle sammenhenger også de gangene du er ikledd annet enn treningsklær. I tillegg skal klokka ha muligheter for å kjøpe fotsensor som ekstrautstyr for trening innendørs. Les mer utførlig om hver enkelt klokke i de separate testene i KONDIS Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! FEBRUAR 2007 ÅRGANG 2007 KONDISARKIVET |
Distansemålere - når lengden teller
Artikkelen fortsetter under annonsen
